Herlige gamle bøker!

For en stund siden tok ei venninne meg med på loppemarked. Hun BEDYRET at vi absolutt måtte bli igjen til auksjonen. Jeg hadde, inntil den dag, aldri opplevd en auksjon før… LITT skeptisk kikket jeg meg ut noen ELDRE bøker. Jeg falt PLADSKfor dem. Utropsprisen var ikke AVSKREKKENDE, og jeg satte meg ned og ventet i spenning. Jeg opplevde RASKT hvor UTROLIG interessant en auksjon kan være. Det var satt opp noen UBEHAGELIGE pinnestoler foran auksjonsområdet. Litt etter litt fylte stolene seg opp. Jeg var VELDIG spent og kjente pulsen steg etter hvert som klokken gikk. Jeg kikket rundt meg. Litt OVERRASKENDE var det at alle rundt meg virket så konsentrerte. Det så ut som om de skulle gå inn for “the kill”… Det SKREMTE meg litt. Jeg prøvde å se om jeg kunne spotte noen konkurrenter. Umulig. Så tenkte jeg KLOKT nok at jeg kunne overhøre samtaler, kanskje noen ville røpe seg. Jeg ba venninnen min holde av plassen, mens jeg snek meg forbi alle sammen for å kjøpe kaffe. Men nei gitt… Det alle sammen var der for, skjulte de godt. De som ikke skravlet med noen, om vær og vind, satt og kikket TOMT foran seg. Det var nærmest talt UMULIG å avsløre noe som helst. Jeg følte spenningen bare steg og steg. Jeg kom noe FORFJAMSET tilbake med kaffe over halve meg, LETTERE nervøs. Så begynte auksjonæren å prate og det hele var i gang. Jeg kjente jeg begynte å svette, og bare satt og ventet på disse bøkene jeg hadde bestemt meg for å by på. Bøkene lå sånn cirka midt på auksjonslisten. UNDERLIG det der, at uansett hvor på listen gjenstanden står, så blir man litt SJOKKERT når gjenstanden ”PLUTSELIG” blir ropt opp. Jeg kunne nesten alle gjenstandene i auksjonen på rams, og tro meg det var mange gjenstander. Det tok jo ikke så lang tid før jeg skjønte at det var flere bydere. Litt HEKTISK oppi hodet nå. Ja det ble noen stigninger, og selvfølgelig dro jeg litt ekstra på for å ”skremme” vekk konkurrentene… Jeg har en tendens til å gå litt HARDT ut med en gang. Her i gården avventer man ikke andre, man kjører HARDT på fra start og så får det bare stå til. Og det gjorde det gitt! Jeg fikk budet, jeg ble så GLAD! En FANTASTISK opplevelse. Litt sånn A på eksamen følelse… hehe… kan jeg tenke meg i alle fall… Litt sånn; jeg har lyst til å reise meg å danse, hoppe litt og rope ”jeg fikk den jeg fikk den, GOTCHA!”. Men det kan man jo ikke. Neida. spenningen var over. Et litt antiklimaks kan man si. Så jeg satt der og drakk opp kaffen min.

Men jeg står fremdeles på det faktum at det var en GOD budrunde. Jeg føler faktisk enda, et og ett halvt år etter, at det er en liten SKATT jeg har fått meg. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre med bøkene. Kan jo ikke lese dem for da detter de fra hverandre, de er jo så GAMLE. Det er til og med skrevet med håndskrift i dem. De er kjøpt i SINGAPORE, og fraktet gjennom halve verden før de kom til NORGE. En FAR har kjøpt dem til sin DATTER og skrevet det ned og datert.

Jeg sitter igjen og tenker. Hvis jeg noen gang drar halve verden RUNDT og kjøper en bok til min datter, skal jeg JAGGU skrive hvilke land boken har vært igjennom og datere det. En vet jo aldri, kanskje en gang i FREMTIDEN vil noen andre anse akkurat den boken som en SKATT…

Da gjenstår det bare å si; HA EN FANTASTISK OG DEILIG AKTIV HELG!