Lille vakre tussemor...

Ofte tenker jeg på hvor heldig jeg er som har en så deilig liten tusse... Når hjemme-med-mamma-dagen nærmer seg slutten, og lille tussa står på sitt i enhver sak. Når hun skriker høylydt ut; "Ikke nå, ikke NÅÅÅÅÅÅ"... Da jeg febrilsk prøver å ta på henne dressen slik at vi kan få luftet hunden før han tisser inne...

Det er jo bare herlig når hun tar etter hundeoppdragelsen og forteller alle andre at de skal; "SITT" og "STOPP" og uheldig nok; "KUTT UT". For ikke å glemme; "SYNG", "SYNG ALLE SAMMEN"...hjemme kaller vi henne bare obersten...

Eller når hun bestemt takker nei til en brødskive; "NEI, sa jeg"... selv om hun ikke har spist på flere timer, og er så sulten at hun ikke helt skjønner det selv...og jeg må bare le... for det er jo så utrolig morro når hun viser sin stålvilje...Selv når håret mitt står til alle kanter fordi jeg har dratt så hardt i det at jeg ser ut som  91 Stomperud på en dårlig dag...

Men når kvelden kommer og hun er trøtt og sigen...når hun slenger seg i armene mine og vil kose, nusse, og tulle... Når jeg forteller henne at jeg elsker henne og hun kikker på meg og ler og smiler og tenker så kjekt at det er jo verdens største selvfølgelighet....

Da kjenner jeg på den følelsen, følelsen av å elske, elske mer enn mitt hjerte kan klare. Og plutselig blir jeg litt redd...tenk om...Men så tar jeg meg i det og nyter øyeblikkene og tenker...

Jeg er verdens heldigste menneske som får lov til å være mamma for ei så fantastisk deilig tussemor...!

Jeg regner med at jeg ikke er alene om denne følelsen...:)

Ta vare på livets små stunder!

Camilla Marie...